Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Personlige verktøy
Logg inn
Seksjoner
Du er her: Forside Om sentret

Om sentret

Formålet med senteret er å drive forsking og forskerutdanning tilknyttet Edvard Griegs musikk, liv og virke, men også ha et bredt blikk mot vestnorsk musikk og musikkliv. Sentret skal være tverrfaglig og fungere tverrinstitusjonelt og holde et høyt internasjonalt nivå med nær kontakt med utenlandske forskere og institusjoner. Senteret samarbeider også med det nasjonale Musikkarv-prosjektet.

Styret

Senteret ledes av et styre på 4 medlemmer som oppnevnes for tre år. Styrets leder og ett medlem oppnevnes av Universitetet i Bergen, to medlemmer oppnevnes av Universitetet etter forslag fra henholdsvis Bergen kommune og Kunstmuseene i Bergen.

 

This page in English

Styret består av

  • Professor Ingvild Sælid Gilhus, Universitetet i Bergen, leder
  • Instituttleder Frode Thorsen, Griegakademiet, Universitetet i Bergen
  • Direktør Sigurd Sandmo, Kunstmuseene i Bergen - Troldhaugen
  • Komponist Knut Vaage, Bergen Kommune

Som sekretær for styret fungerer bibliotekssjef Trine Kolderup Flaten.

Varamedlemmer:

  • Som varamedlem for Frode Thorsen er oppnevnt Oddmund Søilen, UiB
  • Som varamedlem for Sigurd Sandmo er oppnevnt Monica Jangaard (Edvard Grieg museum)
  • Som varamedlem for Knut Vaage er oppnevnt Nina Skurtveit, programleder NRK

 

This page in English

Ansatte

Ansatte ved Senter for Griegforskning


This page in English

Professor Tomi Mäkelä

Professor Tomi Mäkelä er også professor i musikkvitenskap ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg.

Han har ledet store forskningsprosjekter om nordisk musikk, finansiert av det finske Vitenskapsakademiet (SA/FA), Svenska Litteratursällskapet i Finland (SLS), Finlands Kulturråd (SKR) samt Jenny og Antti Wihuri stiftelsen.

Tomi Mäkelä har nylig utgitt fire bøker om Sibelius: 1) "Poesie in der Luft". Jean Sibelius, Studien zu Leben und Werk (Breitkopf 2007), 2) Sibelius, me ja muut (Teos 2007), 3) Jean Sibelius und seine Zeit (Laaber 2013). Hans "Poesie in der Luft" ble rost av imternasjonale kritikere og fikk den prestisjefylte tyske prisen "Geisteswissenschaft international" 2008 og ble raskt oversatt til engelsk, da litt utvidet under tittelen "Jean Sibelius" (Boydell 2011).

I Mäkeläs Sibelius-forskning blir Edvard Grieg stadig omtalt, og problemer som er relevante for Grieg-studier tas opp til analyse. Hans DrPhil-avhandling (TU Berlin 1988) om virtuositet og verkkarakter setter Griegs klaverkonsert inn i et teoretisk rammeverk og diskusjon. Boken "Klang und Linie" (Lang 2004), om eksperimentell ensemblemusikk etter Arnold Schönbergs "Pierrot lunaire", er et høydepunkt innen hans teoretiske diskusjoner rundt musikk.

Mäkelä har brede interesser innen musikk og musikkpedagogikk. Han er utøvende pianist og klaverlærer med utdannelse fra Wien, og han har utvidet studiene innen de performative aspektene ved musikk. Mäkelä medvirker også i internasjonalt samarbeid innen musikkpedagogikk. I januar 2013 deltok han i en spesialistgruppe som arbeidet ved Det kongelige operahus i Muscat, Oman, på et musikkpedagogisk prosjekt rundt barns møter med musikk i skjæringspunktene mellom lokale tradisjoner og vestlige/akademiske tradisjoner.

I 2010 deltok han i en gruppe som organiserte en internasjonal konferanse i Helsinki rundt studier av musikalske oppførelser: "Embodiment of Authority". Hans hovedinteresse innen musikkhistorie ligger rundt 1800- og 1900-tallet, men han har også publisert om John Bull, Händel og Telemann. Han har skrevet bøker om Aarre Merikanto (Noetzel 1996), Friedrich Wieck (Bockel 1998) og Fredrik Pacius (SLS 2009) og også publisert mye rundt samtidsmusikk. I Tyskland blir han stadig benyttet som spesialist på finsk samtidsmusikk, fra Aulis Sallinen og Paavo Heininen til Esa-Pekka Salonen og Kaija Saariaho. En bok om finsk 1900-tallsmusikk er nå under utgivelse.
Midt på 1990-tallet, før han ble professor  ved Albertus-Magnus-Universität i Köln, var Mäkelä med i et forskningsprosjekt under Deutsche Forschungsgemeinschaft (DFG): å lete fram og katalogisere eksilnusikere i California. Katalogen ble senere publisert som "Quellen zur Geschichte emigrierter Musiker 1933-1950, Band 1 Kalifornien" (Saur 2002). I 2006 var Mäkelä gjesteprofessor ved EHESS in Paris. Fra 2013 er Mäkelä medlem av redaksjonen i Studia Musicologica Norvegica (Universitetsforlaget).

Professor Patrick Dinslage

Professor Patrick Dinslage er også professor ved Universität der Künste i Berlin (Fakultet for musikk).

Dette universitetet er Europas største kunsthøgskole og omfatter både den tidligere Musikkhøgskolen, opprettet i 1869, og den tidligere Kunsthøgskolen, grunnlagt i 1696.

I 1975 ble de to høgskolene slått sammen til et kunst-universitet.

Siden 2005 finnes en “Edvard-Grieg-Forschungsstelle” organisert under Universität der Künste. Dette instituttet ble først etablert ved universitetet i Münster i 1995 og flyttet til Berlin i 2005. Gjenåpningen skjedde i januar 2006 i forbindelse med en høytidelig markering i samarbeid med ledende norske Grieg-forskere.

I 1997/98 ble Dinslage invitert til et forskningsopphold ved Senter for høyere studier ved Det Norske Videnskaps-Akademi (nå Senter for grunnforskning, CAS) i 6 måneder. Her var han han medlem av en internasjonal forskergruppe: “Edvard Grieg in National and International Culture”. Som gjesteforsker deltok han på et forskningsopphold ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitet i Oslo i en 3 måneders periode i 2000.

Han deltar nå i det norske prosjektet “Musikkarven” vedrørende Grieg-Gesamtausgabe (GGA), som skal gjennomgås på ny.

Videre har han veileidet dr.grads-studenter også i emner som angår Griegs musikk og musikk i Norden, samt “nærliggende” komponister som Fartein Valen og Geirr Tveitt. Han har også selv publisert forskningsbaserte artikler om Grieg.

Patrick Dinslage er tidligere president i Det internasjonale Edvard-Grieg-Selskapet.

Professor Arvid O. Vollsnes

Professor Arvid O. Vollsnes er også professor ved Universitetet i Oslo (Institutt for musikkvitenskap).

Han har vært leder av flere større prosjekter, det største: “Norges musikkhistorie” foregikk i perioden 1997–2001 og omfattet 53 forskere m.m., som med Vollsnes som hovedredaktør publiserte et fembinds bokverk, Norges musikkhistorie, inkludert 10 CD-plater, utgitt på Aschehoug 1999–2001.

Han var leder og hovedredaktør i teamet bak Norges opera- og balletthistorie (utgitt på Opera Forlag 2010).

Vollsnes var også initiativtager til og leder av gruppen som fikk utredet og opprettet NoTAM, Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk i 1992. Han var styreleder i de første åtte årene.

Han har sittet i mange internasjonale komiteer og råd – og i nasjonale. Han har vært et år som gjesteforsker ved Yale University, USA, med Fulbright stipend, og han har hatt en langvarig forbindelse med Center for Computer Assisted Research in the Humanities ved Stanford University, USA.

Vollsnes er også mye brukt som foredragsholder.

Han har publisert flere artikler om Griegs musikk, og han var med i teamet som utga Edvard Griegs samlede verker (GGA), og da med redaktøransvar for bind 7.

Han er også tidligere president for The International Grieg Society.

Audun Sannes Jonassen

Første doktorgradsstipendiat, Audun Sannes Jonassen er i arbeid ved senteret fra medio april 2012.

This page in English

Senter for Griegforskning

Senter for Griegforskning er en nyskapning ved Universitetet i Bergen. Formålet med senteret er å drive forsking og forskerutdanning tilknyttet Edvard Griegs musikk, liv og virke, men også ha et bredt blikk mot vestnorsk musikk og musikkliv. Sentret skal være tverrfaglig og fungere tverrinstitusjonelt og holde et høyt internasjonalt nivå med nær kontakt med utenlandske forskere og institusjoner. Senteret samarbeider også med det nasjonale Musikkarv-prosjektet.


This page in English

Idéen om et forskningssenter knyttet til Edvard Griegs arbeider og vestnorsk musikk har vært drøftet over lengre tid med Bergen kommune ved Bergen Offentlige Bibliotek, med de utøvende musikkmiljøene og med Kunstmuseene i Bergen. Også fagmiljøet ved Griegakademiet – Institutt for musikk har stilt seg positiv til initiativet. Senteret er derfor opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen, Bergen kommune ved Bergen Offentlige Bibliotek og Kunstmuseene i Bergen ved Edvard Grieg Museum Troldhaugen.

Bergen Offentlige Bibliotek har originalmateriale fra Grieg, Sæverud og andre vestnorske komponister som det er ønskelig å kunne benytte. Samtidig har biblioteket tilbudt arbeidsplass, infrastruktur og hjelp til finansiering. Lokalene til Sentret ligger i Bergen Offentlige Biblioteks bygning i Strømgaten.

Senteret skal til å begynne med ha ett heltids professorat, to professor II-stillinger og dessuten 1-3 stipendiater. 1-2 stipendiatstillinger utlyses i de nærmeste uker, og det tas sikte på å utlyse professoratet mot slutten av dette semestret. Universitetet i Bergen er ansvarlig for Sentret og bidrar på ulike måter med lønnsmidler, organisering og administrasjon. Bergen kommune har tilbudt å stille lønnsmidler til disposisjon tilsvarende en professorlønn, tidsbegrenset til 5 år. I tillegg vil kommunen bidra gjennom biblioteket med infrastruktur etter behov (“fri stasjon”) m.m. og flere ytelser om nødvendig. Kavlifondet har gitt tilsagn om 1,5 millioner fordelt på 3 år til to professor II stillinger og noe drift.

Senteret ledes av et styre på 4 medlemmer som oppnevnes for tre år. Styrets leder og ett medlem oppnevnes av Universitetet i Bergen, to medlemmer oppnevnes av Universitetet etter forslag fra henholdsvis Bergen kommune og Kunstmuseene i Bergen. Styreleder er professor Ingvild Sælid Gilhus, Universitetet i Bergen.

This page in English

 

Les mer om styret her...

Om musikkarvprosjektet

Musikkarvprosjektet har som formål å sikre at notematerialet til den klassiske norske musikken tas vare på og gjøres tilgjengelig, slik at den i dag og for fremtiden kan spilles av orkestre, ensembler og enkeltmusikere for et størst mulig publikum, nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet skal bygge opp relevant forsknings- og editeringskompetanse.

 

 

 

Prosjektet er todelt: Et verne- og digitaliseringsprosjekt som koordineres av Nasjonalbiblioteket, og et forsknings- og edisjonsprosjekt som koordineres av Institutt for musikkvitenskap, UiO.

Den forsknings- og edisjonsfaglige delen er et tverrinstitusjonelt nasjonalt samarbeid mellom de musikkfaglige miljøene ved universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim, samt Norges musikkhøgskole og Nasjonalbiblioteket. Det er igangsatt et arbeid med å etablere et internasjonalt nettverk for musikkedisjon.

Se for øvrig http://www.musikkarven.no

 

 

Senter for Griegforsknings medvirkning

Sentret deltar aktivt i Musikkarvprosjektet både med utvikling og med konkrete edisjonsprosjekter. PhD-stipendiat Audun Sannes Jonassen arbeider med edisjonsfilologiske problemer rundt komponisten Geirr Tveitts etterlatte materiale som sitt doktorgradsprosjekt. Han er også medlem av arbeidsgruppen som skal fullføre utgivelsen av Johan Svendsens samlede verker, og han har også hatt flere andre store edisjonsoppgaver.

 

 

GGA2 (Edvard Grieg Gesamtausgabe)

er et av hovedprosjektene for Senter for Griegforskning ved UiB og i det store nasjonale Musikkarvprosjektet. Som foreløpig tittel for prosjektet er valgt “GGA2, kritiske utgaver på en ny måte.”

 

Norske musikkforskere fullførte (som en nasjonal dugnad) den store noteutgaven Edvard Grieg Gesamtausgabe (GGA1) i 20 bind i årene 1975–1995. Ved fullførelsen var det 35 år siden innsamling av kilder etc startet. Den ledende drivkraften og redaktøren var (nå avdøde) professor Finn Benestad. Dette store prosjektet var et solid arbeid som vakte oppsikt.

Utgaven ble publisert av Peters Editions i Frankfurt, og den var finansiert av Norsk Kulturråd. I ettertid er den omfattende og prisbelønte Grieg-verkfortegnelsen (utført og presentert av Nasjonalbibliotekets forskere Øyvind Norheim og Kirsti Grinde – i samarbeid med den danske forskeren Dan Fog) kommet til på samme forlag, og uformelt betegnes denne utgaven som bind 21.

 

GGA1 er nå et historisk dokument for hvordan man den gang så på edisjon og Grieg, men samtidig kan også GGA1 bli utgangspunkt for nyere og mer moderne utgaver.

Gjennom årene som gikk under utgivelsen, og i de femten årene etter, er nye kilder kommet til, og det er klart at noen av bindene trenger en revisjon.

 

Griegs forlegger Peters Editions har hittil benyttet GGA1 til nyutgivelsen av klaverstykker og sanger, de tre Fiolinsonatene og Norske danser for 4-hendig klaver. Disse utkom som papirtrykk, men ny teknologi og nye distribusjonsformer krever en annen tankegang. Og også en del juridisk avklaring.

Det er også litt ironisk at Peters ikke brukte alle nyediteringene i sine ordinære utgivelser men fortsatte med opptrykk av de gamle utgavene. Så GGA1 ble bare delvis en “bruksutgave”, som var forutsetningen.

 

Det synes ikke som om Peters Editions er interessert i å utgi verket på nytt – og verket er utsolgt. Og forlaget er lite interessert i å bidra med midler til revisjoner.

Nasjonalbiblioteket har scannet hele verket for vitenskapelige formål og for å bevare det. Dette har gitt oss en høyoppløselig digitalversjon. De 20 bindene omfatter i alt 4456 sider som er scannet. Noe rensing påregnes deretter.

Planene er da at man avklarer visse juridiske spørsmål for, som en begynnelse, å legge ut nye (lavoppløselige) versjoner av viktige deler av materialet på www. Vi har kompetente medarbeidere som kan gjøre den nødvendige edisjonen uten at det vil koste noe særlig. Om hele verket kunne legges ut i en eller flere varianter, ville dette være et nasjonalt prestisjeprosjekt. 

Som første prosjekt innen GGA2 er valgt en nyeditering av Edvard Griegs Symfoni. Arbeidet er i gang, ledet av professor Arvid O. Vollsnes. Videre vil Senter for Griegforskning samarbeide med professor Asbjørn Eriksen, Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo, for å få oppdatert og forbedret notene til Griegs klavermusikk. Sentret vil også lage en ny utgave av Griegs Christie-kantate (EG158) fra 1868.

Vi har laget en illustrasjon for hvordan vi tenker oss den eksterne www-løsningen for GGA2 innen Musikkarvprosjektet:

 

Strategi - musikkarvprosjektetEt utvalg av de siste edisjoner som er utført av Sentrets ansatte innen Musikkarvprosjektet:

  • Eyvind Alnæs: Symfoni nr. 1
  • Eyvind Alnæs: Klaverkonsert
  • Geirr Tveitt: Tri fjordar (Hardingfelekonsert nr. 2)
  • Geirr Tveitt: Hardingfelekonsert nr. 1
  • Geirr Tveitt: Harpekonsert nr. 2
  • Geirr Tveitt: Nøkken
  • Geirr Tveitt: Telemarkin
  • Agathe Backer Grøndahl: Samlede verker
  • Pauline Hall: Musikk for fiolin og klaver
  • Pauline Hall: Sanger i utvalg
  • Pauline Hall: Cirkusbilleder
  • Catharinus Elling: Symfoni nr. 1
  • Catharinus Elling: Symfoni nr. 2
  • Catharinus Elling: Konsertstykke for fløyte og orkester
  • Catharinus Elling: Strykekvartett nr. 1
  • Catharinus Elling: Strykekvartett nr. 2
  • Catharinus Elling: Klaverkvintett
  • Catharinus Elling: Pianotrio
  • Edvard Grieg/Geirr Tveitt: Ballade, Op. 24
  • Fartein Valen: Ave Maria for sopran og orkester
  • Ludvig Irgens-Jensen: Dansescene fra musikken til Driftekaren (Kinck) for strykekvartett
  • Edvard Grieg: Christie-kantate, EG158

 

 

Henvendelser til prosjektet

Arvid O. Vollsnes

Senter for Griegforskning, UiB

Ledige stillinger

Ledige stillinger på Senter for Griegforskning

 

1 professorat ved Senter for Griegforsking:

Søknadsfrist 31. Januar 2014

Se:

http://www.jobbnorge.no/ledige-stillinger/stilling/98743/professor-i-musikkvitskap-ved-senter-for-griegforsking

 

Information in English

Information about the Centre for Grieg Research in English

Les mer…

Forskning

Sentret skal som alle sentra og institutter ved UiB arbeide tverrfaglig og tverrinstitusjonelt.

Les mer…

Om senteret

Senter for Griegforskning er opprettet av Universitetet i Bergen som et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen, Bergen kommune ved Bergen Offentlege Bibliotek og Kunstmuseene i Bergen ved Edvard Grieg Museum Troldhaugen. Sentret har også fått finansiell støtte av Kavli-fondet i de tre første årene. Formålet med senteret er å drive forsking og forskerutdanning knyttet til Edvard Griegs arbeid og vestnorsk musikk.



Information in English

Besøksadresse:
Strømgaten 6
5015 BERGEN
Telefon: 5556 8500

post@griegforsk.uib.no